Karl Karlsøn ( - )

Gift med Helle Bentsdatter (ca 1635 - 1735)

Barn:

• Karen Karlsdatter ( - )

Biografi

Karl er nevnt som bruker av Råer i Såner fra 1686 til 1700. Karl er nevnt som bruker av Såner (Huseby) i Såner fra 1699 til 1702.

Se også Råer og Såner.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende (Råer og Huseby):

Alt i 1686 har Råer blitt overtatt av nye eiere - Michel Bentsen og Carl Carlsen, hver den halve gård eller 10 lispd. Det synes som om de også brukte hver sin halve gård. I deres tid var det en sak mellom Råer og Burud angående eiendomsretten til et skogstykke, gjladt egentlig Michels del. Motpart var Lauritz eller Lars Pedersen Burud. Michel la fram for retten et gammelt udatert pergamentbrev med 4 segl og et datert 1439 angående kjøp av Råer, videre et fra 1552 med 12 segl og beskrivelse av grensene. Man gikk opp delene og fant 3 i brevet nevnte delesteiner hvor delet begynte, videre «den lange steinen» og «røysen på høyeste åsen» osv. Det hadde lange tider vært strid om deler mellom disse to gårder. Angående dette skogstykket mente retten: «Dem fremgår at det i lang tid har vært fra Råer og til Burud, til Michel Bentsen nå forlanger det (dvs skogstykket) tilbake». Buruds eiere «påberoper seg den gamle og rolige hevd», men Råer fikk stykket og grensene ble som i det gamle pergament. Skulle gå fra en «røys høyest på berget like ned i skogen i myren og tvert over den til «Ennistøffr» (endestaur) som står ved Egs gjerdesgård».
I 1700 solgte visstnok Michel sin halve del «i Råer med skog». Dessverre nevnes ikke kjøperen. Trolig var det Carl Carlsen som altså eide halve gården fra før.

Selve hovedbølet, gjestgivergården, bygsler i 1699 eller kanskje også tidligere klokker Carl Carlsen. Først får han brev av Peder Jonsen på ½ skipd i Huseby. Peder må altså ha blitt eier av den delen som var pantsatt til ham ifølge det tidligere nevnte lån. Samtidig fikk han bygsle 6 lispd salt av den del som «klokkeren i Christiania nyter». Dette må vel bety at det fremdeles var 2 brukere på Huseby. I 1702 fikk Christian Fredrik Hansen et gavebrev av svogeren Peder Jensen Hauger på ½ skipd salt i Huseby, som denne samme år tilskjøtet klokker Carl Carlsen. Han kalles også sognedegn (dvs klokker) og sies i 1702 å eie 1 skipd salt, 1 bismerpund 6 merker smør i Huseby, som da betegnes som «odelsgods som eier påbor». Noe tidligere var hans eiendom i Såner oppgitt til 10 lispd salt og 1 spann smør, mens Christiania Klokkeri eide i 1 skipd salt og Peder Jonsen 10 lispd salt.
Huseby var fremdeles skyss-stasjon, men Carl ville gjerne slutte dette. Klaget over at det var vanskelig å skaffe hester og hadde ofte fortred av de reisende. I forbindelse med gjestgivergården, forteller en gammel historie: I det 16. år, var det religionsforfølgelser i Frankrike. Mange hugenotter rømte. En adelsdame kom så en dag til Huseby etter å ha flakket omkring i Europa uten å finne fred eller ro. Søvnløs og syk kom hun hit og fikk sove ut. Etter lang og styrkende søvn, falt hun på kne og takket Gud «som hadde gitt henne søvnen tilbake». Som takk besluttet hun å bygge en kirke på dette sted, og kirken ble jo reist like ved gården Huseby. Dette gjelder Såner gamle kirke fra før 1680. Faktum er vel at denne kirke var eldre, men dette sagnet kan jo bare ha blitt knyttet til en person, noe som er vanlig.

Hendelser